Den 11. desember 2008 sovnet Nero stille inn.
Tusen takk for all den gode tiden vi fikk sammen gutten min.
Du var min første egen eide hund og det var en drøm som gikk i
oppfyllelse da vi hentet deg i Ytre Enebakk i 1997.
Du sovnet rolig inn på fanget mitt på Oslo veterinærhøgskole. Tenk 11 år ble du.
Det var det nok ingen av oss som hadde trodd da vi fikk vite at du hadde sterk grad hd.
Vi fikk ha deg i mange flere år enn vi hadde trodd.
Du var alltid like glad selv om du hadde litt vondt innimellom.
Da du var 2 år fikk vi være med på et prosjekt som ble kalt "gull-prosjektet"
på Oslo Veterinærhøgskole. Der fikk du operert inn gull-kuler rundt hoftene
dine for å hjelpe til med å stabilisere de slik at du ikke skulle ha så vondt
og du skulle kunne bevege deg friere. Jeg er ikke i tvil om at det hjalp deg.
Du elsket turene vi hadde i skogen og lydighet med deg var aldri noe problem.
Du fikk derfor alltid løpe løs.
Jeg vil alltid huske deg Nero, savnet er stort og vil for alltid være der.
Hvil i fred og kos deg masse der du er nå.